Bruker spør bruker

Metoden Bruker Spør Bruker ble først utviklet i prosjektet: "Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring" fra 1997-2000. Dette var et pilotprosjekt som ble finansiert av den gang Helse- og Sosialdepartementet. Dette prosjektet gikk over tre år, og i løpet av denne perioden ble det gjennomført 165 brukermøter ved 7 tjenestesteder. I prosjektperioden deltok 500 brukere i brukermøter i prosjektet.

Ideen til ”Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring” kom som et resultat at det arbeidet som hadde blitt nedlagt i Mental Helse Sør-Trøndelag gjennom mange år. Dagfinn Bjørgen, Heidi Westerlund og  og Kirsti Hokstad Rekdal hadde som sentrale tillitsvalgte lang sosialpolitisk erfaring som brukerrepresentanter for Mental Helse og andre brukerorganisasjoner innenfor FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon). De hadde lang erfaring med det å jobbe i brukermiljøet rundt Mental Helses Kontakt- og informasjonssenter i Trondheim. Gjennom egen kursvirksomhet i Mental Helse, daglig kontakt med faste brukere på Kontakt- og informasjonssenteret, og daglige henvendelser fra medlemmer og ikke-medlemmer, hadde vi bred kontakt ut mot brukergruppa.

I løpet av denne prosjektperioden stod man tilbake med mange og verdifulle erfaringer på flere områder. Rent konkret skjedde det endringer ved tjenestestedene som resultat av prosjektet. Dette gikk blant annet på fysisk utforming og endring av rutiner i arbeidet med brukere. Det ble også gjort en betydelig endring på arbeidet som gjelder brukermedvirkning (en gradvis mer positiv holdning) og anerkjennelse av brukerens kompetanse hos fagfolk/tjenestytere. Prosjektet bidro til en bevisstgjørelse hos nettopp fagfolk, og ikke minst blant brukerne selv, i forhold til de tjenestene som ytes. Et sentralt begrep dukket også opp i løpet av prosjektet: Bruker Spør Bruker. I det la man da at man møter andre i samme situasjon, og at man dermed drar nytte av hverandres erfaringer og kunnskap om tjenestetilbudet.

Evalueringsrapporten fra ”Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring” (Andreassen og Grut, 2001) konkluderer med at metoden gir en ”brukerstyrkingseffekt” i form av bevisstgjøring av brukere rundt brukermedvirkning. Ved sykehuset som deltok i prosjektet opplevde man at uformelle klager fra pasienter i form av lapper og brev på overlegens pult avtok i den perioden Bruker Spør Bruker ble gjennomført. Dette antok man skyldtes at pasientene hadde fått en ny kanal for å lufte slike frustrasjoner i prosjektet. Fra kommunen kom det tilbakemeldinger på at brukere som hadde deltatt i prosjektet var blitt styrket til å kunne komme med uttalte meninger om sitt eget tilbud i allmøter og i individuelle sammenhenger.

Mental Helse Sør-Trøndelag, og brukermiljøet rundt (KIM-senteret og treffstedet Kafé Kontakt), fikk nyrekruttering blant de deltagende brukerne i prosjektet.

Evalueringsteamets rapport, Alm Andreassen og Grut. L: ”Brukermedvirkning som endringsmekanisme. Evaluering av en modell for kvalitetsforbedring i psykisk helsevern gjennom tilbakeføring av brukererfaringer”, 2001 kan bestilles fra AFI eller Sintef Unimed.

Av konkrete kvalitetsforbedringstiltak som har kommet som et resultat av Bruker Spør Bruker kan vi nevne alt fra fysisk skjerming av telefonbokser og flytting av ekspedisjonsluke for sosialtjenesten i kommunen, til endring av rutiner i forbindelse med innleggelse (at pasienter som kommer til innleggelse ikke skal behøve å vente for lenge før noen kommer og tar i mot dem).

Ved Sommerstua Treffsted i Trondheim Kommune var utgangspunktet for Bruker Spør Bruker at det var lav deltagelse fra brukerne i driften av senteret. Ansatte opplevde manglende oppmøte til husmøter og vanskeligheter med å rekruttere til frivillig innsats i forbindelse med organisering av aktiviteter. Gjennom intervjuer med brukerne kom det derimot frem at de hadde ønsker om å delta, men ikke opplevde å få muligheten til det. Ved hjelp av dialogmøter som samlet ansatte og brukere, fikk man ved treffstedet en forståelse av problemet fra de ulike ståstedene. Et resultat av dette prosjektet var at deltagelsen ved husmøter ble større, og at brukernes frivillige innsats økte.

Det at brukere engasjeres til å gjennomføre Bruker Spør Bruker har vist seg å ha betydning i forhold til arbeid og rehabilitering. ”Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring” engasjerte medarbeidere på uføretrygd, som alle gikk videre til annet arbeid etter endt prosjektperiode.

Fra 1998 og til i dag har vi gjennomført 45 prosjekter etter denne metoden. Grunntema for evalueringene har vært brukernes erfaringer med sykehus, DPS og kommunale tjenester for rus og psykisk helse, men også arbeidstreningstilbud, revmatologiske tilbud og tidlig intervensjonstilbud. Nettsiden vil gi deg et innblikk i erfaringene med Bruker Spør Bruker gjennom snart 15 år.